Tripsitting og psykedelisk terapi
Psykedelika som verktøy i personlighetsutvikling og bearbeiding av psykiske plager
En psykedelisk reise kan anta svært mange former. I tillegg til at innholdet varierer fra person til person, og mellom hver tripp for samme individ, kan også opplevelsens karakter være ulik fra gang til gang. Folk beskriver alt fra lette og lekende, mystiske og kosmiske til mørke og krevende opplevelser. - Eller alt dette og mer til kan skje i en og samme opplevelse.
Alle disse sidene ved en psykedelisk reise bærer med seg egne utfordringer og tilhørende, forløsende potensial. For å kanalisere dette i bearbeidende, helende og personlighetsutviklende retning er det svært viktig at reisen fasiliteres på gjennomtenkt vis. Dette krever både teoretisk kunnskap og praktisk erfaring.
For oss som trippsittere/psykedeliske veiledere er det viktig å ha kontroll på det som kalles set og setting, ikke minst for at den psykedeliske reisen skal ha optimal utviklende effekt. Under påvirkning av psykedelika kan man nemlig bli svært emosjonelt sårbar – i enkelte tilfeller mer enn noensinne siden man lå ved mors bryst. Dette er da også noe av det som gjør potensialet så stort, og resultatene så oppsiktsvekkende: man tillater seg – kanskje for første gang noensinne – å synke ned gjennom alle lagene med konsepter og forestillinger om hvem man er, hva man må og ikke må, samt eventuelle traumatiske erfaringer. Vår oppgave er å skape et trygt rom – både psykologisk og rent konkret – der klargjørende og oppbyggende prosesser kan finne sted.
I dette rommet kan det som kommer til overflaten bli erkjent, bearbeidet og plassert i en passende kontekst. De psykedeliske stoffenes sterkt perspektivutvidende egenskaper gir den effekten at erfaringer som psyken tidligere var «slave av» kan bli plassert i et helt nytt lys og ses fra en helt annen vinkel – et perspektiv der de ikke lenger har like mye makt, eller – på sitt beste – at du gir fullstendig slipp på dem. Det samme gjelder skremmende, overveldende eller uforståelige opplevelser fra en vanskelig barndom, krig eller andre traumatiske hendelser.
Alle har vi et sett av mer eller mindre velfungerende «selv». Disse selvene er sammensatt av dyptliggende ideer og historier om hvem vi er og hva vi kan si, tenke og føle, samt hvordan vi bør handle i gitte situasjoner. Til disse selvene hører også gitte verdensanskuelser, altså perspektiver på oss selv og virkeligheten som sådan. I noen av selvene er vi relativt velfungerende, mens vi i andre kan være svært dysfunksjonelle, avhengig av situasjonen vi befinner oss i. Det kan også finnes mer eller mindre spesifikke «triggere» som uten forvarsel bringer oss over i en yngre, «mørkere» eller mindre velfungerende versjon av oss selv. Uten hjelp eller annen ytre påvirkning kan det være vanskelig å bringe seg selv ut av dette. Erfaringen er at vi i en psykedelisk sesjon åpner opp slik at de ulike sidene selvet kan få «snakke» sammen, samtidig som vårt «høyere jeg» er fullt til stede og kan legge de mørke og dysfunksjonelle perspektivene til side, til fordel for noe som både er bedre og sannere.
Siden en psykedelisk opplevelse åpner opp for både tanker, følelser og kroppens sanser, er virkningen mye mer gjennomgripende enn for eksempel kognitiv terapi, der man forsøker å tvinge fram nye følelser og handlingsmønstre gjennom å øve seg på å tenke annerledes. Under påvirkning av for eksempel psilocybin er det som skjer ekte, på den måten at det foregår direkte inne i den opplevende og erfarende delen av deg – og ikke kun på overflaten. Det er i disse dypere lagene vi blir klar over hva som er sant, rett og godt for meg, og hva som bare er påført utenfra.
Målet er uansett at du selv skal kunne bli herre over dine stemninger, tanker og følelser – heller enn at dette skal fortsette å være resultat av fortidens opplevelser, tilfeldig påvirkning fra omgivelsene eller uheldige «kjemiske hendelser» i organismen din. På samme vis er det vårt mål og ønske at du heller ikke skal bli avhengig verken av oss eller andre «hjelpere». Vi er glade for å bidra et stykke på veien, og så er tanken at du skal kunne vandre veien videre på egen hånd – slik at du kan bli alt det du kan bli.
Hva kan bearbeides eller behandles?
Erfaringene fra 1960-tallet viser at flere pasientgrupper kan behandles med psykedelika (i hovedsak ble behandlingene utført med LSD), men at det ved alvorlige psykiske lidelser som for eksempel schizofreni eller visse typer personlighetsforstyrrelser ikke er tilrådelig å sette i gang et slikt forløp. Som hovedregel skal man også utvise stor forsiktighet ved akutt selvmordsfare. Vi har heller ikke de ressursene som kreves for å følge opp denne pasientgruppen, selv om det i utgangspunktet ikke ville være noe i veien for å behandle alvorlig suicidale klienter om bare rammene lå til rette for det. Hva valg av stoff angår så viser Ketamin gode resulatater når det gjelder umiddelbar reduksjon av selvmordstanker.
Nyere forskning (les artikler her >>) viser svært gode resultater ved psilocybinbehandling av blant annet angst, depresjon, PTSD og ulike avhengigheter. Pasienter som går døden i møte på grunn av uhelbredelig sykdom viser seg også å få endret sitt perspektiv på en måte som kan gjøre den siste tiden mindre fylt av redsel, anger eller andre vanskelige følelser. Mange føler også at de får gjort opp i krevende relasjoner med nålevende eller avdøde personer. Selv om utfallet vanligvis er godt, er ikke nødvendigvis prosessen behagelig mens det står på. Det å møte sin egen død ansikt til ansikt kan være noe av det mest krevende et menneske kan stå i. Samtidig er altså potensialet stort for å kunne gi slipp på den fysiske kroppen og dens liv på en bedre måte enn man ellers kunne ha gjort.
Hva med «bad trips»?
Under alt arbeid med psykedelika kan materialet som avdekkes og blir levende oppleves svært krevende der og da. Nettopp derfor er de nevnte set og setting så viktig. Fortellingene om «bad trips» kommer i hovedsak fra miljøer som har brukt psykedelika til rekreasjonsformål (noe som kan være ok om man vet hva man driver med), og forventer å hovedsakelig oppleve morsomme mønstre, farger og en altomfattende kjærlighetsfølelse. Dessverre har ikke livet vært fylt kun av dette for de fleste av oss, og når det vanskelige materialet vi bærer i oss bryter fram midt under festen, oppleves naturligvis dette som en «bad trip» i det vi forsøker å holde det vanskelige materialet på avstand. Begrepet hviler altså delvis på en misforståelse av hva psykedelika er og hvordan det bør benyttes, noe fest- og «flower power» kulturen må ta deler av skylden for.
Innenfor det mer seriøse terapeutiske og personlighetsutviklende feltet er vanskelige opplevelser en nødvendig kilde til stor vekst. I realiteten er det altså i en styrt setting ofte ønskelig å bringe frykt og andre krevende følelser til overflaten, slik at de kan bearbeides og miste sin makt. Nettopp derfor er det viktig at situasjonen er best mulig tilrettelagt for trygg håndtering av det som måtte komme opp. Enten ved at det ubehagelige kulminerer og mister sin kraft i løpet av reisen, eller at det skjer i løpet av det terapeutiske vinduet i dagene etter opplevelsen. Krevende følelser i tiden etter skal nemlig ikke skyves ned igjen dit de kom fra, men tvert i mot gis tilstrekkelig med lys og luft til at de kan fordampe – eller løftes ut av barnesinnet og integreres i ditt voksne, solide selv.
Det har også vært rapportert at velmenende helsepersonell i møte med en person som opplever en krevende reise, har gitt personen beroligende midler for å avbryte. Kanskje skjer dette like ofte på grunn av at helsepersonellet ikke har noen anelse om hvordan en psykedelisk tripp føles og arter seg, mer enn at det er personen selv som ønsker seg ut av trippen. Dette kan ha negative konsekvenser på den måten at pasienten ikke får avsluttet og integrert de vanskelige erfaringene. Dermed kan man fortsette å bli «hengende» i ubehaget som forårsaket den vanskelige erfaringen, istedenfor at det terapeutiske potensialet blir forløst. (Stanislav Grof, LSD Psychotherapy). Løsningen i slike tilfelle vil ofte være å legge til rette for en ny psykedelisk reise ganske snart etter den forrige erfaringen.
Igjen, dette understreker viktigheten av å ikke ukritisk leke med disse stoffene utenfor en trygg og kunnskapsbasert setting. I en kontrollert setting er bruk av psykedelika trygt og utviklende for de aller fleste.
Hva forventer vi av deg?
Du må naturligvis ikke holde tilbake informasjon om din egen helse, slik som underliggende hjertefeil, epilepsi eller psykotiske episoder. Det samme gjelder graviditet.
Når det gjelder interaksjon med medikamenter så må aldri litium kombineres med psilocybin, da dette kan fremkalle krampeanfall. Om du går på litium må du absolutt snakke med legen din før du bestemmer deg for å trappe ned eller seponere. Man skal også utvise generell forsiktighet om man har bipolar lidelse, da det ikke er umulig at maniske episoder kan trigges. Da skal du i hvert fall ha erfaring med hvordan du håndterer disse, og vite at du har den nødvendige støtten rundt deg.
Går du på antidepressiva (SSRI/SNRI) kan du oppleve at effekten av det psykedeliske stoffet uteblir eller blir mindre. Dette kan vanligvis kompensere for ved å øke dosen med 30-50% (ved behandling med psilocybin). Det samme gjelder om man går på sovemedisiner eller stoffer som f.eks. Seroquel. Faren for såkalt serotoninsyndrom er i praksis ikke-eksisterende ved kombinasjon av psilocybin/LSD og SSRI/SNRI-medikamenter. Når det gjelder MDMA skal man derimot være forsiktig med å kombinere dette med mange vanlige medikamenter. Snakk med oss, så finner vi ut hva som gjelder for deg.
Hva vil du kunne oppleve på psilocybin?
Etter en innledende samtale starter typisk sesjonen med inntak av 2-3 gram tørket psilocybinsopp. Deretter øker vi ofte med et gram eller to i løpet av de neste par timene . Fra et terapeutisk perspektiv er Psilocybe Cubensis dyrket under kontrollerte forhold å foretrekke – fleinsopp fra skogen har veldig varierende innhold av psykoaktive stoffer, og derfor mindre forutsigbar effekt.
I tiden fra du har inntatt stoffet til du begynner å merke at noe foregår, fortsetter vi å snakke om det som skal skje, før du etter hvert vender oppmerksomheten mer mot deg selv og ditt eget indre. Når man først begir seg inn i reisen er det uhyre viktig å gi slipp på forventningene til hva man skal se eller oppleve, for at reisen skal kunne ta den veien den selv vil. Menneskets indre er som en slags labyrint av låste dører og prøver vi må gjennom. Vårt analytiske selv har ikke tilgang til noe av dette. La derfor kroppen og følelsene ta styringen underveis – noe det psykedeliske stoffet også hjelper deg i gang med.
Stemningen i rommet skal være rolig og avslappet, med dempet lys og god varme. Pledd, puter og andre bekvemmeligheter skal være tilgjengelig. Når du begynner å merke at noe skjer får du på deg bind for øynene, slik at energien og fokuset blir rettet innover, heller enn mot ting ute i rommet.
Avhengig av dosens størrelse er noe av det første du kan merke at det prikker litt i armer eller bein, eller kanskje at kjeven føles annerledes. Kanskje merker du en bølgende bevegelse i kroppen, eller du begynner å se levende, fargerike mønstre for ditt indre øye. Mange får behov for å tøye og strekke på kroppen: armer, bein, nakke/hode og magemuskler er typisk. Det er positivt å forsterke dette bevisst (jfr. Stanislav Grof, LSD Psychotheraphy), da det i denne fasen skjer en forløsning av oppsamlede kroppslige spenninger som vanligvis hindrer oss i å åpne oss mot vårt eget indre selv, samt virkeligheten bak hverdagens perspektiver. Noen blir også kalde i kroppen i denne fasen. Dette gir seg vanligvis i løpet av den første timen.
Mange merker også en begynnende, komfortabel sammensmeltning med alt rundt seg. Inntrykk blir klarere, følelser sterkere, og det kan kjennes som om man er ett med eller reiser sammen med musikken på høretelefonene. Riktig type musikk (vanligvis kun instrumental) er viktig for å hjelpe sinnet av gårde på reisen du skal ut på. Dette er også noe vi ordner.
Etter 1 1/2 - 2 timer kulminerer vanligvis den mest intense delen av reisen, og opplevelsen endrer gjerne karakter i retning forløsning og integrasjon. Etter ytterligere 2-3 timer vil de fleste føle for å slå av musikken og ta av seg øyebindet, og enten snakke om det som har hendt, eller bare sitte og la ting falle på plass. Uansett vil du i de neste timene være uvanlig åpen og intuitiv, og ofte skjer mange av de mest interessante og nyttige assosiasjonene her. Dette er svært verdifulle timer, og det er viktig å ikke ha avtaler eller ting man må rekke senere på dagen. Her skal du føle at vi har all tid i verden, og vi er der så lenge du trenger for å hjelpe deg med integrerende og oppsummerende refleksjoner.
I løpet av opplevelsen kan du oppleve å få helt nye innsikter om deg selv, din plass i familien og til og med i menneskeheten som sådan. Du kan også få fornyet forhold til din plass i naturen, samt i det mange oppfatter som åndelige aspekter av virkeligheten. Det viktige her er å være åpen for det som kommer, la det virke i deg og ta det med seg videre. Du kan også få nytt syn på hendelser som har skapt problemer for deg. På sitt beste vil traumer miste sin kraft over deg, og du kan gå videre som et friere og gladere menneske.
Mange opplever også at det skjer noe signifikant med konflikter eller vanskelige relasjoner – enten de man har vanskeligheter med lever, eller for lengst er døde. Det kan også oppstå en ny ro rundt tapet av nærstående personer, og en dyp aksept av at døden er tett sammenvevd med livet. Dette er innsikter det er vanskelig å tilegne seg i vår vanlige, hverdagsbevisste tilstand, men når du først har hatt slike opplevelser blir de med deg for resten av livet.
Hva med mikrodosering?
Også såkalt mikrodosering av psykedelika er relativt utbredt. En vanlig mikrodose er 0,1g tørket sopp, og optimalt skal dosen knapt merkes. "Fadiman-protokollen" foreskriver en mikrodose hver tredje dag i en måneds tid, for så å ta en pause på en uke eller to. En annen modell er "Stamets-protokollen", der man man tar en dose hver dag i en periode, for så å ha et like langt opphold. Forskningen på mikrodosering er fortsatt svak, og viser liten effekt. Vår erfaring er at et slikt doseringsregime hjelper ca 70% av klientene med å håndtere angst, uro og depresjon - samt at det gir bedre fokus og tilstedeværelse gjennom dagen. Er mikrodosering av psykedelika noe du er interessert i, hjelper vi deg gjerne med råd, tips og generell informasjon.
Opplegg og priser
En heldags sesjon med psilocybin eller MDMA varer typisk 8 timer eller lenger. I tillegg kommer kvalifisering/forberedelser på telefon, samt oppfølging på telefon ca. én uke etter sesjonen.
Totalpris kr 8000,-. For eventuelle oppfølgingssesjoner tar vi kr 7000,- pr. gang.
En opplegg med LSD vil vare 8-16 timer, i tillegg til forberedelser/kvalifisering og oppfølging. Totalpris kr 12000,-
Vi gleder oss til å arbeide med deg.
Markus vil bryte loven i håp om å bli frisk
Han har slitt med PTSD siden han var ungdom. Etter mange mislykkede forsøk på å bli bedre, vil Markus nå teste en ulovlig metode. Markus husker ikke en oppvekst uten vold. Det har satt sine spor. FOTO: ANDERS FEHN / NRK Tuva Skei TønsetJournalist. Anders Fehn Fotograf Vi rapporterer fra Oslo Publisert 18. des. kl. 12:00 Oppdatert 18. des. kl. 12:30 Markus vokste opp i et voldelig hjem. Et hjem han ble værende i over mange år fordi ingen grep inn. Han er nå i starten av 30-årene og bor i Oslo. Han heter egentlig ikke Markus, men vil være anonym. – Jeg har både sett og opplevd mye vold. Det var en del av disiplinen. Jeg har levd i mye usikkerhet og kaos. Han forteller at den brutale barndommen har resultert i et liv kraftig begrenset av posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Og til tross for mange forsøk, har ingen behandling gjort han frisk. Først i år har Markus anmeldt forholdene som han opplevde som barn og ungdom. FOTO: ANDERS FEHN / NRK Behov for å styrke tilbudet Nylig publiserte NRK en sak om fenomenet «tripsitting». Den viser personer som prøver å helbrede psykisk syke med ulovlige rusmidler. Uten helsefaglig bakgrunn. De kaller seg tripsittere. En halv million nordmenn har lest saken, og reaksjonene har vært mange. Regjeringen erkjenner nå at det er behov for å styrke tilbudet for personer med alvorlige psykiske lidelser. Men de viser samtidig ikke til annet enn at de vil lage en ny opptrappingsplan med øremerkede penger. En plan de mener vil bidra til bedre tilbud i kommunene og økt kapasitet i spesialisthelsetjenesten. Noen av reaksjonene NRK har mottatt går på kritikk av eksisterende helsetilbud. Noen ønsker også kontakt med tripsittere i håp om å bli friske. Markus er en av dem som vil ta i bruk den ulovlige metoden. Avgjørelsen tok han før NRK publiserte sin sak om fenomenet. Ble gradvis verre På ungdomsskolen var Markus skoleflink og motivert. Det resulterte i et vitnemål med bare femmere og seksere. NRK har sett kopi av vitnemålet.
Men da Markus begynte på videregående, begynte traumene å sette kraftige spor i den unge kroppen. – Jeg gikk fra å være skoleflink til ute av stand til å plukke opp en bok. På videregående begynte de verste symptomene å komme. Sykdommen gjør at Markus ikke er i stand til å gjennomføre utdanning. Eller holde på en jobb. Det til tross for at han har prøvd mange ganger. Hele 75-90 prosent av befolkningen vil oppleve minst én alvorlig traumatisk hendelse i løpet av livet. Nesten ti prosent av disse vil utvikle posttraumatisk stresslidelse. Vanlige symptomer er flashbacks, søvnvansker, isolasjon og at kroppen er i stadig alarmberedskap. Av alle med PTSD, vil rundt 25 prosent ha diagnosen i minst ti år. Kilde: Forskingsinstituttet ved Modum Bad ILLUSTRASJONER: ELLEN KARIN MOEN/NRK Markus har gitt eksisterende behandlingstilbud mange forsøk, men uten hell. Han kritiserer offentlig helsevesen for å være overbelastet. Han har selv opplevd at behandlere ikke har tid til han. I tillegg mener Markus at det er for få som har god kompetanse på PTSD. Og at køen hos de som har god kompetanse er for lang. Markus klarer ikke å fungere så bra som han ønsker i hverdagen. FOTO: ANDERS FEHN / NRK Vil gjøre behandling mer tilgjengelig Peter Sele er psykologspesialist og forsker ved Modum Bad. Han holder for tiden på med forskning innenfor traumefeltet. Sele mener at det finnes gode og lovlige behandlingsformer som faktisk fungerer mot PTSD. Problemet er ifølge han at de ikke er tilgjengelige nok. – Det er for variabelt hvem som har kompetanse nok, og om traumepasienter faktisk får hjelp eller ikke, sier Sele. Peter Sele mener det må et nasjonalt kompetanseløft til for at flere med PTSD skal få god behandling. FOTO: MODUM BAD Han mener at helsevesenet ikke har et godt nok system for å tilby den typen behandling som har vist best effekt. Helsetilbudet er for ujevnt, ifølge Sele. For at det skal jevne seg ut og være tilgjengelig over hele Norge, mener han det må et stort løft til. – Helsepersonell må vite om at det finnes effektiv behandling og læres opp i det. Det vil koste penger å kurse, veilede og opprettholde kompetansen. Sele kan delvis forstå at folk med PTSD blir så fortvilte at de velger å gå til en ulovlig tripsitter. – Men det er en stor sjanse å ta hvis man går til noe som ikke er dokumentert og som i tillegg kan være skadelig, sier Sele. Regjeringen vil øke kapasiteten NRK har vært i kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet for å få et intervju med helseministeren. Hun har derimot ikke hatt tid til å stille til intervju. Men vi har fått svar på e-post fra statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen (Ap). – Er offentlig helsevesen bra nok når flere psykisk syke tyr til ulovlige metoder for å bli friske? – Det er behov for å styrke tilbudet for personer med alvorlige psykiske lidelser. Regjeringen vil lage en ny opptrappingsplan for psykisk helse med øremerkede midler. Ellen Moen Rønning-Arnesen mener det må gjøres mer for psykisk syke i Norge. FOTO: HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET. Rønning-Arnesen legger til at opptrappingen skal bygge ut tilbudet i kommunene og sikre økt kapasitet i spesialisthelsetjenesten. – Vårt mål er å redusere ventetiden, og øke kvalitet og bredden i tilbudet. I dette arbeidet vil vi også se på hvordan det går med personer som mottar behandling fra tjenestene våre. – Hva tenker du om at dagens helsetilbud også bidrar til å skape et større marked for illegal virksomhet? – Bruk av illegale medikamenter er potensielt svært farlig. Bortsett fra i kliniske studier, anbefales ikke bruk av legemidler som ikke er godkjent. På spørsmål om hvordan den nye regjeringen vil jobbe for bedre å ivareta folk med PTSD, svarer Rønning-Arnesen: – Det finnes mange typer behandling for PTSD. Selv om mange blir friske, vet vi også at en del plages med symptomer over lengre tid. Derfor er det viktig at det forskes på og utvikles nye behandlingsmetoder. Har avtale med en tripsitter Ikke alle har tålmodighet til å vente på politikerne. Markus vil komme i gang med livet, og tror at ulovlige stoffer vil hjelpe han på veien. Risikoen for at han ikke skal tåle stoffet psykisk eller fysisk er han villig til å ta. Derfor har Markus bestemt seg for å gå til en tripsitter. – Jeg har gått gjennom alt som er av terapi for PTSD. Og det har ikke fungert for meg. Det er grunnen til at jeg vil prøve psykedelisk terapi med MDMA. Planen er å gå gjennom tre seanser med tripsitteren. Mellom seansene skal han også gå til psykolog for å bearbeide. MDMA er et ulovlig rusmiddel som øker nivået av serotonin og oksytocin i hjernen. Også kalt lykke- og kjærlighetshormonene. ILLUSTRASJON: KARI ANNE GISETSTAD ANDERSEN / NRK– Jeg vil fortelle min historie for å rette oppmerksomhet mot diagnosen PTSD. Det blir snakket lite om og mange forstår ikke hva sykdommen innebærer. Markus vil få politikerne til å innse at det må bli et bedre tilbud for alle som sliter med det samme som han. – Det finnes mange syke mennesker som ikke kommer inn noe sted. Systemet funker ikke, og folk blir sykere. Håpet er at Markus' fremtid skal bli lysere enn fortiden. – Jeg vil bli ferdig med noen av de verste tingene, så jeg kan fokusere på studier og jobbe for meg selv. «End goal» er å starte egen virksomhet og komme videre i livet.
Selv om livet har vært tøft, har ikke Markus mistet håpet om en bedre fremtid.