Virkningsmekanisme

Psykedelika omfatter en rekke ulike stoffer som endrer måten vi tenker og oppfatter virkeligheten på. Både virkningen og varigheten varierer, men felles for alle de såkalte «klassiske psykedelika» er at de aktiverer hjernens serotoninreseptorer, og hemmer gjenopptak av serotonin i synapsene. Det er fortsatt uklart akkurat hvordan stoffene fører til de subjektive opplevelsene man opplever, men som nevnt over antas det at det henger sammen med at aktiviteten i det såkalte hvilenettverket i hjernen reduseres, samtidig som man får økt aktivitet i nervebanene som knytter andre deler av hjernen sammen. Dermed kan den reisende se verden uten det begrensende filteret vi vanligvis ser den gjennom. 
 

Hvor finnes psykedelika?

Stoffer med psykedelisk virkning er blitt funnet i dyr, planter og sopper over store deler av verden. Eksempler er peyotekaktusen (inneholder meskalin), og den 5-MeO-DMT-produserende coloradopadden i Mexico, den DMT-holdige planten psychotria viridis i Sør-Amerika. Også vi mennesker produserer små mengder DMT i kroppen. 

I naturen her i Norge finner vi fleinsopp, som inneholder det psykedeliske stoffet psilocybin. Den vanligste trippsoppen er likevel psilocybe cubensis eller cubafleinsopp. Denne kommer i mange undervarianter med litt ulike egenskaper, og lar seg dyrke innendørs. I tillegg til alle de naturlig forekommende psykedeliske stoffene, finnes en lang rekke syntetiserte psykedeliske stoffer. 

Tradisjonell bruk

Psykedeliske planter og vekster har vært brukt, og brukes fremdeles, av ulike urbefolkningsgrupper i seremonielle og religiøse sammenhenger. Det psykedeliske plantebrygget ayahuasca har vært brukt av urbefolkning i Sør-Amerika i flere hundre år, om ikke lenger, mens arkeologiske funn fra Texas tyder på at peyote ble brukt i dette området så tidlig som 3700 år før vår tidsregning. Psilocybin ble først identifisert i sopper brukt i religiøse sammenhenger av urbefolkningen i Mexico, og ble bragt til Europa av forskerne Valentina Pavlovna Wasson og R. Gordon Wasson. ​Det er også mye som tyder på at slike stoffer var i vanlige i rituell bruk i det gamle Hellas.

Det moderne Europa derimot – eller mer korrekt den såkalt vestlige verden – er en av få kulturer gjennom den menneskelige historie som mangler en allment akseptert måte å bruke psykedelika. Dette må antas delvis å henge sammen med at det man opplever på «reise» bryter totalt med ideene vi liker å holde oss til når det gjelder hva som er sant og ekte, og hvordan virkeligheten egentlig henger sammen. Veldig få med litt psykedelisk erfaring forblir veldig opptatt av å holde fast på et utelukkende materielt verdensbilde. 

​

 

De ulike stoffene

​

LSD

Ett av de mest kjente psykedeliske stoffene er LSD, som ble syntetisert av Albert Hofmann i 1938. Syntetiseringen var basert på alkaloider funnet i rugsoppen ergot (meldrøye). LSD, også kjent som syre, har en svært kraftig virkning som kan vare i ti til fjorten timer.  Den lange virkningen gjør at man gjerne føler man har vært med på en uendelig reise i tid og rom. For eksempel kan ett enkelt anslag på pianostrengen i «reisemusikken» føles som en evighet, og fortelle historier som knapt kan gjengis med ord. LSD er ikke giftig for kroppen, og det er ikke mulig å bli avhengighet av stoffet. Etterligningsstoffer finnes, men er relativt sjeldne. LSD kan enkelt testes med kit. E

​

Psilocybin

Psilocybin finnes i en rekke sopparter, inkludert spiss fleinsopp og Psilocybe Cubensis. Rusen varer typisk i 4-6 timer og likner mye på LSD. Som LSD kan psilocybin gi en sterk følelse av velvære, sammen med forsterkede sanseinntrykk og synestesi, altså sammenblanding av sanser. - For eksempel at du ser farger og mønstre når du lytter til musikk. Heller ikke psilocybin er giftig, og det er ikke mulig å bli avhengig av stoffet. Til forskjell fra LSD oppleves stoffet av mange å være mer «organisk» eller levende. For eksempel er det flere som mener at de møter «soppens ånd», og mange har veldig sterke opplevelser av å få råd eller veiledning av soppen; at den viser oss dype hemmeligheter både om oss selv og verden som sådan. 

​

Generelt om virkningene

Felles for ulike psykedelika er altså at de endrer måten vi opplever virkeligheten på. Farger kan forsterkes og flyte inn i hverandre, man kan se mønstre man ikke oppfatter til vanlig, og man kan høre detaljer i musikk som man ellers ikke hører. Med lukkede øyne kan man se komplekse geometriske figurer eller livaktige drømmescenarier. 

Måten man tenker på endres også, og man kan oppleve å bli mer assosiativ – eller at man tenker mer i symboler og bilder. Mange trekkes mot filosofiske og eksistensielle spørsmål, eller refleksjoner rundt ens egen plass i livet, samt relasjonen til andre mennesker og omverdenen for øvrig. Ved høyere doser kan man også oppleve det som i litteraturen omtales som ego-oppløsning eller egodød, der man mister opplevelsen av å være et individuelt selv, og går i ett med omgivelsene, kosmos eller intetheten/evigheten. Dette kan oppleves som så stort og mystisk at det vanligvis endrer livet til vedkommende. 

Fra et vitenskapelig perspektiv så er det som skjer at det såkalte "hvilenettverket" (Default Mode Network) i hjernen midlertidig stenger ned. Dermed kan grubling, sementerte forestillinger om oss selv, konsepter om virkeligheten og generelt den samlende organiseringen av både inntrykk og minner flyte fritt og "komme i indre dialog" og rekalibreres. Denne reorganiseringen foregår på sitt beste i hele nervesystemet, og ikke bare i hjernen. Det vil si at også minner og følelser lagret i kroppen kan få utløp og forløsning, slik at man føler seg ganske så annerledes etter en behandling: som om nye helt fysisk har gitt slipp eller kommet i bevegelse. 

​

MDMA

MDMA er ikke et klassisk psykedelika, siden det ikke virker på samme reseptorer som psilocybin og LSD. Det kan likevel ha effekter som ligner, bare i mildere form. MDMA frigjør store mengder serotonin, som er stoffet som regulerer søvn, humør, appetitt og følelser. Mye serotonin i systemet kan oppleves som noe i nærheten av forelskelse. I kontrollerte omgivelser anses stoffet som trygt, og det foregår kliniske studier på MDMA også i Norge. Noe av fordelene med dette stoffet er at det "mildner tilgangen" til traumatiske erfaringer, vonde følelser og sider ved seg selv man holder på avstand. Særlig personer med PTSD/CPTSD eller sterk angst kan ha stort utbytte av å nærme seg sitt indre landskap ved hjelp av MDMA, før man eventuelt går videre med psilocybin.  

​

Ketamin
Ketamin er et sterkt dissossiativt legemiddel som tradisjonelt er brukt til narkose og smertelindring. I senere år er det også blitt til behandling av depresjon. Ved lave doser kan virkningen ha likhetstrekk med alkoholrus, mens høyere doser kan fremkalle psykedeliske effekter. I Norge foregår det Ketaminbehandling blant annet i Oslo, og behandlingen viser lovende resultater, selv om resultatene typisk er svakere og har kortere varighet enn f.eks. psilocybin. Mange av våre klienter har hatt behandling med Ketamin som sitt første steg i en psykedelisk utviklingsprosess. 

​

Valg av stoff 

Erfaringen er at psilocybin fra soppen Psilocybe Cubensis er et godt verktøy for en stor andel av våre klienter, både fordi det er trygt, enkelt å dosere og fordi de terapeutiske effektene er meget kraftfulle. Ved PTSD/CPTSD eller sterk angst/frykt for egne plager kan det være en fordel å gjennomføre en eller flere sesjoner med med MDMA, for å "smelte" seg gjennom noen av de vanskeligste lagene, før man eventuelt går videre med psilocybin. En kombinasjon av MDMA og psilocybin kan også være aktuelt, enten som første steg eller som en mellomstasjon på veien mot eventuell behandling med psilocybin. 

​

Dosering av psilocybin og MDMA

Terapeutiske doser med psilocybin vil typisk ligge på alt fra 1,5 gram tørket sopp og oppover til 6-7 gram, avhengig av klientens utgangspunkt og mål. For de fleste tenker vi det er riktig å starte på den forsiktige siden, selv om man bør over en viss terskel for å kunne gi seg hen til opplevelsen, samt få kontakt med relevant materiale. 

Som sagt er set (din bevissthetstilstand i situasjonen) og setting (omgivelser slik som farger, stemning i rommet, musikk, trippsitterens energi osv.) nærmest like viktige som dosen i seg selv.

For MDMA kan startdosen ligge fra 80 til 120mg, før man eventuelt tar en boosterdose på halvdelen av startdosen. 

​

Vårt mål er at dine psykedeliske reiser skal være 100% trygge, samt at du skal komme ut på andre siden som en klokere og mer harmonisk versjon av deg selv.